Friends with benefits movie populære jentenavn homoseksuell

En av dem har jeg bodd sammen med i fire år, men alle partnerne mine er like viktige for meg. Jeg kunne aldri vært monogam. Da hadde jeg vært utro med en gang. Jeg deltar aldri i bryllup. Det er bare en måte for staten å regulere forhold. Jeg ser ikke poenget. Jeg vil kun eie meg selv. Jeg svarer på alle spørsmål de måtte ha, men jeg er klar på hva jeg mener og tar ikke dritt fra noen.

Mamma er helt ok med det og sier jeg får gjøre hva jeg enn har lyst til. Hun er en hippie. Nei, det er ikke hennes feil, hun ble først hippie da jeg var tjue. Jeg og kona mi hadde alltid diskutert rundt det, men det var aldri helt aktuelt. Det kom til et punkt hvor vi ble enige om å prøve det. Jeg følte meg utilstrekkelig. Kona mi løp ringer rundt meg mens jeg sleit. Jeg er fryktelig dårlig til å sjekke opp damer.

Jeg brukte Tinder en del, men det gikk også dårlig. Det siste året har vært en prøvelse, men jeg har tatt tak i meg selv og kommet til det punktet hvor jeg ikke lenger er mye plaget av sjalusi.

Men rent konseptuelt sett er det viktig for meg at hun får det som er viktig for henne. Jeg vil at hun skal ha det bra. Vi er også forsiktige hvordan vi oppfører oss overfor andre når vi er i samme rom, med berøring og klåing og så videre. Og vi har en fetisj som er bare for oss, som vi ikke deler med andre. Vi utelukker heller ikke å bo sammen med en tredje person, slik som noen vi kjenner gjør.

Vi har bare ikke møtt den rette ennå. Har du fått noen negative reaksjoner fra venner eller familie? Det er også noen barndomsvenninner som hun ikke vil skal vite om det. På byen en gang møtte jeg to jenter som reagerte kraftig, de fokuserte veldig på sex-delen og var veldig dømmende.

De sa at jeg og kona mi umulig kunne elske hverandre slik vi holder på. Men å være poly er ikke det samme som å være swingers, polyamori handler om kjærlighet. Jeg hadde en mannlig kjæreste som insisterte på et åpent forhold. Det varte ikke lenge. Men det fikk meg til å skjønne at jeg ikke hadde problemer med å ha følelser for to mennesker samtidig.

Noen langvarige, noen kortvarige. Det gikk over etter hver, men det kommer stigende igjen. Orker ikke ramse opp alt hun kan klikke for men det er mye, og det skal jeg love deg. Liker begge to kjempegodt!

Paracet, Ibux og mine sterke alergitabletter ble alt for fort "spist opp". En pillemissbruker og alkoholiker. Hun mener at hun ikke kan flytte fra han, fordi han er sinnsyk og klarer seg ikke selv.

Jeg er redd for mammaen min, og meg selv. Han tok ifra meg mamma. Grunnen til at dette er en hemmelighet, er at ingen vet hvorfor jeg plutselig over natten bodde hos bestemor. Jeg liker en gutt, som jeg tror liker meg. Men vennene mine liker han ikke. Og da snakker jeg ikke like mye med han, og da tror han kanskje at jeg ikke liker han.. Det knuser meg helt! Pappa er alkoholiker og jeg er den eneste i huset som vet det.

Hun er ett 0" Dere kan tenke dere hvordan jeg har det. Utestengt og i tilleg blir jeg kalt feit, men er jo helt normal. Etter noen uker ble jeg dumpet av personen jeg IKKE var sammen med..

Han sluttet og snakke med meg og sa til folk at han hatet meg osv.. Jeg vil bare ikke si til vennene og familien hva som har skjedd. Jeg er en person som blir ganske fort betatt av gutter, og blir fort "altfor" glade i dem. Vi skypet omtrent fra vi kom hjem fra skolen, til vi skulle legge oss, plutselig var alt slutt.

Vi snakker aldri lenger. Jeg har en hemmelighet som kanskje mange synes er ekkel. De stikker liksom utenfor.

Lag et innlegg med de "beste" hemmelighetene! Det virker som om kroppen min vil at jeg skal lide meg gjennom alt. Og jeg aner ikke hvor lenge jeg holder ut. Jeg er full i arr. Jeg har en hudsykdom. Han var nemlig utro. Hver gang jeg sjekker mobilen er innboksen alltid slettet for meldinger. Det dukker stadig opp meldinger i innboksen hans fra jenter som "har du lagret nr mitt?

Jeg trener hardt og ofte! Har de noen gang mistet en forelder? Herregud som jeg savner henne. Er forelska i eksen min igjen. Og han har alltid hatt en ting for meg. Jeg dytter mennesker ifra meg bevisst selvom jeg vet jeg ikke burde. Jeg tror jeg har en hjernesvulst. Men jeg har vert mest med nr 1.

Alle kompisene til nr. Jeg fikk en Hawaii t-skjorte, en rosa tynn hettegenser, og noen truser. Han fortalte oss at det kun var konen hans som ville tjene pengene til familien, og at det ble deres felles konto fremover. De bruker mitt rom som gjesterom, og som bod. Men jeg klarer ikke. Denne sommeren skal jeg til Roma med de i en uke. Og du trodde du hadde det vondt?

Jeg var rett og slett lei av alt mat og ville ikke spise. Jeg hater alt med meg selv. Jeg orker ikke mer Men har enda ikke kommet helt over han!

Jeg savner han, og det vi hadde sammen.. Og det er det kun meg som vet, har ikke sagt det til noen andre. Jeg har faktisk ikke likt noen etter han, har vertfall ikke likt noen spesielt godt. Og jeg hater meg selv egt. Og jeg hater hvordan jeg eer liksom, er en stille person.

Er ikke det at jeg er sjenert eller noe, selv om jeg er det og hvis jeg er med folk jeg ikke kjenner, men det er bare det at jeg ikke har noe jeg kan si. Og jeg tror ikke at noen liker meg, jeg foler meg helt usynlig avogtil, at ingen bryr seg om meg. Tror til og med at bestevenninna mi ikke bryr seg om meg, men hun gjor nok det, det bare virker som hun ikke bryr seg avogtil. Livet er helt for jevlig avogtil, men det ordner seg nok etterhvert naar ungdomskolen er ferdig, da kan jeg ha noen nye venner.

Jeg hater kroppen min og jeg klarer ikke trene nok. Men jeg er ikke fin! Jeg vil jo ikke miste alle jeg er glad i! Jeg tror jeg slutter her! Et annet dilemma for tiden: En gutt i klassen min liker meg, Jeg liker bestevennen min gutt, haha og Bestevennen min vil ha gutten som jeg liker og meg sammen. En gang da jeg gikk i 5. Alle sov, og plutselig kjenner jeg noen lepper mot nesa mi.

Og vi har aldri snakket om det heller. Jeg har aldri vert sammen med noen, jeg har aldri kysset eller noe. I klassen sier jeg ingenting! Men egentlig har jeg bare lyst til og legge meg ned og grine eller hoppe fra et fjell. Jeg vil ikke at folk skal vite at jeg har problemer jeg og.

Det er liksom ikke bra nok. Husker den natten kjempegodt, jeg brente alle bevisene selv.. Sannheten er at, ja, jeg har hatt sex med en del gutter, og ja, jeg gir det opp ganske fort. Jeg er ikke "prippen" eller hard to get. One night stands er som oftest ikke verdt det..! Problemet er vell at han bor 10 timer fra meg og jeg begynner og falle litt for han..

Men hva vet vell de? Jeg ljuger tilogmed til psykologen min og sier at jeg har det bra. Historien min faller vell litt bort i alle disse over her. Den er ikke like viktig og alvorlig som disse som handler om mishandling, selvmordstanker og kutting, men here we go. Men jeg er avhengig av han. Han holder rundt meg, kysser meg overalt og gir meg uendelig med komplementer. Jeg har nok mange hemmeligheter, men alle vil jeg ikke dele. Jeg kan ikke si det til noen. Hva skal jeg liksom si da.

Men jeg orker ikke holde det hemmelig. Foreldrene mine vet det ikke, bestevennen min vet det ikke, ikke bror og ikke kusina mi som jeg sier alt til. Tenk alle blikkene, tenk alle kommentarene. Hvordan skal jeg takle det? Det var min hemmelighet.. Jeg lever et dobbeltliv.

Og jeg elsker det! En hemmelighet som jeg ikke har fortalt noen er at jeg har mange ganger i livet vurdert selvmord. Det hele starter med at jeg ikke lenger har noen venner.

Det at ting har blitt som det har blitt vet jeg ikke. Men jeg orker ikke mer av dette. Jeg er en pyse, jeg er redd. Denne tanken sitter fortsatt inni hodet mitt. Jeg har ikke fortalt noen om dette. Jeg orker ikke det. Hvis det kommer mer rykter, klarer jeg ikke mer Mamma er den eneste personen jeg kan snakke med. Ingen liker en feit jente. Jeg klarer aldri noe. Jeg bare ber om at livet blir bedre Det var i slutten av oktober Dette gjor jeg 4 ganger. Jeg glemte og skjule dette for mamma og pappa Dette var tydlivis ikke greit..

Jeg ble tilbydd hasj og fest og andre ting. Pga dette, sov jeg lite, jeg orket ingenting, var ikke ute med folk, snakket ikke med folk, spiste ikke med familien eller andre. Det var i timeskifte Og akuratt der og da var jeg lei av alt og alle.. Jeg ville ikke si hva og hun brydde seg ikke mer. Etter dette begynte jeg med selvskading Takk til de som leste dette!: Vi har hatt sex,jeg har runket og sugd han,han har fingra og slikket meg.

Det er ingen av vennene mine som vet noe,og ikke mamma eller pappa. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Jeg tenker alltid det verste, og det er slitsomt Hun ene fant ut her om dagen at jeg hadde kuttet meg..

Jeg har det ikke veldig bra hjemme egentli, jeg bor sammen med verdens beste mamma, men jeg kan vel si at jeg nesten hater stefaren min. Noe som ikke har gitt noe bra resultat. Selv alt det han har gjort mot meg. Jeg har venner, jeg har familie, jeg har gode karakterer, jeg har en hobby og jeg har problemer.

Hater meg selv egentlig, eier ikke noe selvtilitt. Vil gjerne ha noen jeg kan snakke med noen om dette. Alltid er det gutter som roper forferdelige ting etter meg. Sophie Elise har hjulpet meg utrolig mye med selvtilitten! Bare det at jeg leser slike innlegg, gir meg selvtillitt.

Jeg vil ikke tro at jeg er lubben og stygg. Jeg vil tro at jeg er pen og unik. Sophie Elise har hjulpet meg med dette Blandt annet en utrolig pen gutt, har vert med ham ett par ganger sammen med hans kompiser. Et tonn med hemmligheter samler seg inni meg, hvert sekund og hvert minutt. Han fortalte meg om selvmordstankene og alle problemene som dukket opp. Det skriker og river inni meg, det er som om noe inni meg vil ut! Jeg har ikke noen veldig hemmelighet! Men jeg hater meg selv og livet mitt hjemme!

Det er en vanlig del av hverdagen. Kommer meg ikke utenom det. Det er faste og sterkt inngrodde vaner. Jeg er ikke engang deprimert. Jeg har alt jeg trenger. Jeg har ingen psykiske lidelser.

Det er sterkt inngrodde vaner. Han er mye mer glad i meg enn jeg er i han. Sophie kan du hjelpe meng?! Hun betyr alt i hele verden for meg og jeg kan ikke tenke meg noen andre. Jeg stengte men fullstendig inne, smilte aldri, og var nesten ikke med venner. De som visste om fetteren min trodde det gikk helt fint med meg, siden jeg nesten aldri snakker om han, siden jeg ikke hadde kontakt med han. Det har jeg fortsatt.

Jeg er ikke stolt over hvordan jeg taklet det i det hele tatt, det var ingen som likte meg den perioden. Mamma er psykisk syk, er veldig vanskelig for meg! Han er en player, og alle vennene mine sier jeg skal holde meg unna han. Alt begynte i sjette-klassen.

Jeg sovnet bare av etter at foreldrene mine hadde lagt meg i fanget deres. Til slutt ble pappa lei. Pappa ringte BUP, men jeg kom ikke inn.

Jeg sov normalt om nettene og pusteproblemene gav seg. I niende startet alt opp igjenn. Innvendig var alt bare dritt og helt grusomt. Dekke alt med sminke. At jeg var verdens styggeste beist Jeg har en "Ste-Morfar". Men han er kanskje litt for grei mot meg. Tuller med meg, og bruker et vokabular som ikke burde brukes mot ei lita jente. Jeg vil ikke miste mormor! Tusen takk for at du er den du er Sophie! Jeg var redd, jeg visste ikke om jeg skulle si det til noen, eller ikke.

Jeg har et psykisk problem kalt deprisjon. Jeg ble "rammet" av dette i november Jeg er ikke viktig, ingen er glad i meg, jeg betyr ikke noe for noen. Jeg har psykiske problemer.

Jeg har fortsatt ikke sagt det til henne, men fant ut at ingen andre i vennekretsen min liker henne. Hun jeg misliker er som sagt utrolig egoistisk!

Og hun mener at hun er verdt mer enn andre, hun har sagt det rett ut til meg og en venninne. Jeg greier bare ikke at folk forlater meg. Jeg kommer meg ikke over en gutt som har behandlet meg som dritt. Ingen bestevenninne eller jentegjeng.. Gruer meg til sommeren.. Jeg har lova meg selv og glemme han. Sier til meg selv at han bor for langt unna, at viss han selv hadde noen interesse i meg ville han ha snakke med meg selv, at det ikke er noe og hente.

Men han har jo alt, ALT! Dette gikk utrolig mye utover psyken min, jeg sluttet og spise. Jeg ble tynnere og tynnere. Etter jeg hadde fortalt det til mamma, snakket hun med vedkommende og han sluttet. Men det er ikke jeg. Jeg har slitt mye med bulimi, selvskading og selvmordstanker veldig mye i det siste. Jeg har det rett og slett forferdelig. Jeg har gjort utrolig mye dumt i livet mitt. Jeg hadde sex med en som brukte meg. Da han fikk det han ville kalte han meg hore og godt brukt.

Han var ikke det heller. Det hadde skjedd med to andre. Hun sa til meg at dette var en voldtekt. Hun fortalte det til mamma. Hun sa om og om igjen at dette var min feil, og bare min. Til slutt orket jeg ikke mer, og jeg startet med selvskading. Det er ingen som vet om hele denne historien. Ingen vet at disse guttene slo til meg gjentatte ganger da jeg sa nei til dem. Jeg vet ikke hvorfor han hater meg engang.

Det var bare for ungdommer. Jeg gikk rundt der og hang og hoppet rundt. Plutselig dro han av seg buksene. Han husker ingenting han heller, da jeg fortalte han at vi hadde klina. Jeg var bestevenn med en jente som het Marie. Alt jeg gir til Marie, da gir liksom Helene alt som er bedre enn det jeg ga. Jeg sier til mamma at det er filmkveld og hyggekveld der osv, men det blir alltid alkohol. Og blir helt paranoid. Og en tidligere kompis av henne er enig Den siste bestevenninna mi har bulimi, men har nesten blitt frisk etter hun ble ekstra god venn med oss Hun har blitt som en erstatter av meg.

Sannheten er at jeg faktisk er god venn med dem. Hele livet mitt er egentlig en stor hemmelighet. Men det er sant. Det er ingen i hele verden som helt vet hvem jeg, som kjenner problemene mine, som kjenner alle sykdommene mine og som kjenner meg helt ekte. Jeg vil ikke at alle skal tenke ting om meg, derfor skjuler jeg det. Dette er ganske store hemmeligheter, synes jeg. Til og med legen og psykologen min vet ikke alt om meg.

De vet ikke at jeg sliter mer enn hva de tror Jeg synes du skal lage et innlegg med de «beste» hemmelighetene. Det har betydd mye! Det at du laget dette innlegget har nok hjulpet mange, jeg sier det igjen: Ha en fortsatt fin dag.

Vi henger i samme vennejeng. Over til en annen sak: Alle Sier at jeg er en glad og blid person, men de kjenner meg ikke.. Mange ville trodd at dette var det som var verst, men dette finner jeg meg faktisk i.

Jeg er helt fra meg, for jeg orker ikke alle de ryktene som svirrer rundt. Eg er forsatt forelsket i x-en min. Vi begge liker kvarandre forsatt like godt. Siden visst eg forsatt snakker med han og pultselig en dag sier han er liker deg ikkje mer. Det vanskelig og gi slipp: Har drevet med spiritisme en gang i 9ene klasse, fikk kontakt med noe.. Det var helt sykt!

Der va hun 10 meter bak oss.. Vi sykler videre, og hun var gammel og gikk! Vi bare smilte og tenkte at hu kanskje var mentalt skadet eller noe. Knakk et par ribbein.. Sprengte nesten den ene lunga mi. Helt ble helt knust inni meg! Det var akkurat som om Gud satt der med meg! Farger du ikke tenker at eksisterer liksom!

Jeg har slitet med depresjoner helt siden i fjor. Jeg har kanskje god kontakt med stykker der. Og i noe mellom oktober og desember spiste jeg absolutt ikke noe, jeg ble kvalm bare av lukten av mat, og var mye borte fra skolen. Men ingen vet hvor godt jeg liker han. Jeg faller for det meste bare for badboys. Later jeg bare som at jeg ikke vet hvem han er. For jeg synes han er kjekk. Han sier at jeg har en helt syk kropp, perfekte pupper osv.

Jeg var sammen med en fyr, i fjor.. Som om ingenting har skjedd.. Jeg vet jeg er mentalt ustabil, og er redd for meg selv, men klarer ikke si det til noen. Et navn for noen, et annet navn for mange. Jeg har jugd til folk og sagt at det er mellomnavnet mitt og at jeg har mange andre navn, noe som ikke er helt sant.. Jeg sitter alene hver dag. Og det likte jeg. Det var jo litt vanskelig for han likte Lise og jeg likte enda han..

Per og jeg begynte og chatte igjen: Jeg har aldri kysset ordentlig med en gutt i hele mitt liv. Alle tror jeg har ett perfekt liv. Med ordentilge foreldre, alkoholfri kropp, bra'e karakterer, gode sportsferdigheter, nogenlunde rik familie osv Jeg har kuttet armene mine, noe som selvsagt ble twittret om av jentene i klassen. Jeg er redd for hva alle syns om meg. Jeg syns ingen bryr seg om meg og bare skyver meg vekk. Men vennene mine tror all ting er bra, men egentlig har fra en skala fra For et vansklig liv!!

Slik at alle mener at hun er den tynne jenta, hun er den pene jenta osv. Og ja jeg har store pupper men det betyr ikke at folk kan spre rykter om dem? De er falske, putter papir i BH'en og slikt. Blir det bedre da? Det er bare en hemmelighet som jeg har bygget hat av, ingen vet om det og det var heller ikke meningen at noen skulle vite det, men jeg velger og fortelle dether: Har hatt selvmordstanker ganske ofte.

Ble mobbet fra klasse. Vet ikke hvem som er vennene mine lenger. Dette var bare noen av dem. Alle tror jeg er over han. Jeg innbiller meg at det fortsatt er meg han vil ha, at han bare er ilag med noen andre da han ikke fikk meg.

Jeg er redd for min egen far noe som ikke er et godt tegn. Jeg satt bare hjemme foran pcen og tven og var nesten aldri ute. Jeg fortalte det til besteveninna mi og ei god veninne at jeg var forelsket i han. Vi var fortsatt litt sammen, men ikke mye. Jeg og besteveninna mi er helt enige og tenker helt likt. Min andre "hemmelighet" er at broren min er homofil. La oss si at de har gjort en kjempejobb der.

Ingenting er det samme lenge. Besteveninna mi vet at jeg har en hemmelighet jeg ikke kan fortelle til noen. Jeg vet ikke om du leser det her, jeg vet ikke om du i det hele tatt bryr deg, men men. Jeg er 18, og jeg er mamma. Jeg er mamma til en liten gutt, og han er sikkert verdens nydeligste lille gutt. Lillegullet kom aldri hjem.. Jeg mista jomfrudommen min i fylla. Sannheten er at jeg kun har ligget med en..

Med en gang jeg snakket med han kjente jeg sommerfugler i magen. Men samtidig betyr han jo kjempe mye for meg og vil ha han i livet mitt. Vi har det ganske bra i lag og han kommer godt overens med alle jeg presenterer han til. Jeg sliter en del med kroppen min, jeg virkelig hater den. Jeg har virkelig et perfekt liv, egentlig. Alle sier til meg at jeg har et perfekt liv, eller at jeg alltid er glad og possitiv. Men det er bare utsiden av meg. Det er noe inne i meg.

Dere har en grunn. Selvtilitten min er langt nede. Gode venner av meg kaller meg syklig tynn, de sier jeg er ekkel tynn. De sier det ser ut som jeg brekker. Men jeg vet at andre har det verre.

Alle tror jeg har et perfekt liv. Derfor holder jeg det for meg selv. Jeg aner ikke hva som er galt, men kjenner at jeg ikke klarer dette lenger. Jeg er feit, jeg er stygg, jeg er dum, jeg er bare ikke bra nok. Faren min mobber meg. Alle er fremmede for meg. Jeg kjenner ingen, ingen kjenner meg. Ingen bryr seg om meg. Hvorfor skulle de det. Jeg er bare et barn. Du tenker sikkert jeg overdriver. Men jeg hater meg selv.

Da jeg var 3, ville fetteren min leke "lege" og jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg sa det til veninna mi.. Hvor mye jeg hatet det og angret. For noen dager siden sa hun at hun hadde hatt sex. Enda ikke bar nok for foreldrene mine. Veide ca 85 kilo.. Jeg har kutta meg selv.

Jeg har hatt selvmordstanker. Men jeg hater fortsatt livet mitt. Jeg vil bare be alle rundt meg dra til helvete fordi de tror de kjenner meg. Men for meg er de fremmede. Mamma hun er fremmed. Jeg kan snakke med henne. HVa er meninga med livet. Jeg vil ikke vokse opp. Jeg vil ikke bli gammel. Jeg har ikke akkuratt en hemmelighet. Vil helst sjule for meg hvor vansklig hun faktisk har det. Er ikke en hemmlighet men noe jeg sliter med. Vertfall i gymmen, jeg hater gym.

Bare vent til , da blir det bedre! Bare vent til sommerferien, da blir alt bra. Men det skjer aldri. Det blir aldri bedre. Hadde sex med " kompisen" til venninna mi. Jeg er 13, blir snart Vi kysset, og det var den perfekte sommer-romansen. Han synes jeg er verdens peneste jente, og skryter om meg til vennene sine OG familien! Jeg "skal til ei venninne i Sverige" Etter en stund begynnte jeg og savne han kjempe mye.

Han var der for meg hele tiden. Det er umulig og glemme han etter alt vi har hatt. Okei, har en confession. Dette er det kun 1 person som vet om det, og det er bestevenninna mi. Jeg vil vel si at jeg er blant de pene og kunne gjerne hatt sex hvis det var det jeg ville, men jeg hadde rett og slett ikke hatt lyst. Lyve til hver eneste som spurte meg om det. Men vi begge vet egentlig hva som skjedde den natten. Den dag i dag, er vi fiender- Overser, baksnakker motparten og lager hat.

Jeg er ikke feit, bare litt lubben vil jeg si, men til og med min egen mor har kalt meg feit.. Men det vanskelige er at jeg ikke klarer det. Sist gang var fantastisk. Jeg angrer at jeg slo opp med exen min.

Jeg slopp med han fordi han hadde spiseforstyrrelser og han kuttet seg. Jeg elsket han, og jeg elsker han fortsatt.. Jeg har et ganske stort problem. Jeg er forelska i typen til besteveninna mi. Jeg har bare ikke noe lyst til det. Hjelp sier jeg bare. Jeg har vrundret selvmord. Jeg har bare ikke lyst til og leve lengre. Jeg elsker lillebror over alt i verden. Jeg er meg selv, jeg vil bare ikke at folk skal vite at jeg er kjedelig. I august flyttet mamma ut, ble gravid med noen somtydeligvis IKKE var stefaren min.

OG- han glemte bursdagen min,haha, yey. Faren min er alkoholiker. Jeg og mamma kommer ikke overens i det hele tatt, vi krangler hele tiden, og hun bryr seg ikke noe om meg. Dette var veldig vannskelig for meg. Jeg har det forferdelig. PAppa er full hele tiden, mamma tror meg ikke, og de vennene jeg trodde jeg kunne snakke med, har jeg mistet. Jeg er deprimert hele tiden og later som ingenting.

Og til slutt ville han ikke mer etter 4mnd.. Jeg er den i venneflokken som alltid stiller opp for mine venner. Ikke har jeg utseendet, og ikke har jeg stilen. Jeg hater hvordan det er jeg ser ut. Jeg kan ikke matematikk, jeg hater det! Det forundrer meg egentlig at jeg ikke har tatt motet til meg og tatt det enda. Det er noen som hadde fortjent dette livet mye mer enn meg! Jeg er glad i han.

Jeg tror han hadde hatt det bedre med meg. For jeg er en bra person. Han bare vet det ikke. Fordi han er sammen med henne.

Etter hver var det bare jeg og han, og vi gikk litt bort fra der festen var.. Jeg ble utrolig lei meg fordi jeg ikke ville ha dette. Mamma og pappa er de eneste som vet det. Jeg er sammen med en jeg egentlig ikke er forelsket i. Jeg hadde gledet meg leeenge. Jeg ble helt varm inni meg. Neste dag ble fantastisk iallefall halvveis. Det var der det virkelig skjedde. Etter det satt vi ilag under middagen.

Det var en fra samme skole som meg der som var enn betatt av han. Jeg syntes gutten var hyggelig og pen. Men hun trodde at jeg var hodestups forelsket og hatet meg. Og bare latet som ingenting. Han sa at det var ikke jeg som var en bitch men hun. Da smeltet hjertet mitt! Da ble jeg hodestups forelska. Jeg hater meg for den jeg er og vil beklage for han at jeg er menneskelig og sikkert langt ifra perfekt, selv om jeg vet han synes jeg er det.

Han knuste meg fullstendig, og jeg vil aldri kunne ha samme tillit til en gutt noen gang igjen. Dette vet bare min aller beste og eneste gode venninne Jeg kunne ikke se for meg megselv med noen andre enn han. Jeg trener og trener, spiser bra mat, men jeg blir ikke tynn.. Han blir ofte sint og har komt med trapstrusler mot stefaren min og familien hans.

Jeg har vokst opp med en snill mor, og en far som banner, skriker og kjefter. Alle tror jeg er den positive og lykkelige jenta, men det er jeg langt ifra. Folk misunner meg for min selvtillit, og hvordan jeg ikke bryr meg om hva folk sier, men helt innerst bryr jeg meg virkelig. Ikke kan jeg si det til noen heller. Ikke en gang min bestevenn.. Jeg har mange falske venninner. Jeg har opplevd mange eppisoder hvor jeg har blitt ditcha, selv om jeg allerede hadde avtale med henne, men hun velger de kule fremfor meg.

Mamma og pappa sier at jeg er for god for henne. Hun sier aldri sin egen mening, men dilter etter andre. Jeg og stebroren min er nesten som et par. Jag har runka han og han har fingra meg.. Ingen vet dette, kan ikke en gang si det til bestevenninna mi fordi hun er forelsket i han.

Det ingen vet, er at jeg sliter som faen. Jeg tilbringer alle dagene mine foran skjermen, og da er det Habbo og goSupermodel det er snakk om.

Hva skal det bli av meg? Tusen takk for at du laget dette innlegget, Sophie. Jeg likte det, men hun gidde seg ikke. Hun visste hele navnet mitt og eg var livredd. Men hun svarte aldri. Det var helt grusomt. Utsende er alt i dag og jeg klarer ikke alltid presse. Han er ikke akkurat perfekt men for meg er han det. Hvorfor fikk jeg spiseforstyrrelser? Familien min la plutselig ikke merke til meg lenger. Jeg har snakket med ham Jeg spiser masse, og spyr opp maten igjen.

Men er flere veker siden jeg gjor det. Finner mamma det ut tar hun meg med til legen. Moren min har alltid slitt med psykiske problemer, noe som jeg faktisk har arvet av henne.

Et eksempel er f. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker det her. Litt rart at jeg sier det her til en fremmed blogger.

Jeg var utrolig glad i han, og han elsket meg virkelig. BTW, ikke legg denne ut i ett innlegg. Det er nok med at jeg poster det her. Han sa ofte hvor nydelig jeg var. Jeg sa at jeg ikke var klar for et forhold enda. Men jeg var egentlig det! Han brydde seg ikke. Han likte meg fortsatt. Vi meldte utrolig mye. Han likte ei i paralell klassen.

Jeg smilte og latet som om jeg ikke brydde meg. Men det er fortsatt vondt! Han sier at han elsker henne Jeg sa at jeg skulle til faren hennes.. Men han hadde voldtatt meg. Vi er forresten forlovet. Og jeg er Men ingen vet det bortsett fra meg, han, og bestevenninna mi. Ingen vet hvor jeg var. Bortsett fra meg og typen min. Hun sa det gikk greit. Jeg satt bare og smilte. Det var alt jeg tenkte. Senere utover kvelden fikk typen en telefon igjen.

Det var stefaren min. Han ville komme inn og se. Jeg ville ikke hjem igjen. Han kom opp etter en stund, og det endte med at jeg "sovnet". Klokka var vel 3 om natten Vi gikk ned, og begge var like redd for at mamma og stefaren min skulle komme tilbale. Da holdt jeg kjeft. Dagen kom, og vi gikk til bussen. Noe som har satt dype spor i meg. Som oftest svarte de ikke i det hele tatt. Jeg var luft for dem.

Det gjorde utrolig vondt for meg. Ville de da se meg? Vise meg litt respekt? Alt jeg ville var at folk skulle SE meg. Den dag idag innser jeg hvor ille det hele var. Hvor ille jeg hadde det. Det var jo akkurat det den IKKE var.

Jeg er stolt av meg selv, og jeg vil absolutt si at jeg er sterk. Som de sier; What doesn't kill you only makes you stronger! Moren og faren min bruker narkotika, jeg har en veldig lang "liste". Og er egentli care til ALT i og med at jeg ikke bryr meg om noe eller noen! Jeg er kjempe forelsket i Harry Styles.

Jeg sier jeg er singel og ikke har noen spesielle i kikkerten, men det har jeg. Jeg gikk ned 15 kilo uten at noen "merket" det. Men ingen av venninnene mine vet at han hjalp meg, de tror jeg kom meg ut av det helt selv, uten hjelp fra noen.

De sier det var hans skyld at spiseforstyrrelsen min utviklet seg.

...

Thai anal sex homoseksuell free fuck buddy

Axelsons massasje prostitutes in bøsse gdansk

Vi utelukker heller ikke å bo sammen med en tredje person, slik som noen vi kjenner gjør. Vi har bare ikke møtt den rette ennå. Har du fått noen negative reaksjoner fra venner eller familie? Det er også noen barndomsvenninner som hun ikke vil skal vite om det. På byen en gang møtte jeg to jenter som reagerte kraftig, de fokuserte veldig på sex-delen og var veldig dømmende.

De sa at jeg og kona mi umulig kunne elske hverandre slik vi holder på. Men å være poly er ikke det samme som å være swingers, polyamori handler om kjærlighet. Jeg hadde en mannlig kjæreste som insisterte på et åpent forhold. Det varte ikke lenge.

Men det fikk meg til å skjønne at jeg ikke hadde problemer med å ha følelser for to mennesker samtidig. Noen langvarige, noen kortvarige. Så har jeg hatt en del som offisielt sett ikke har vært forhold, enten friends with benefits eller på et slags mellomstadium.

Ser du på polyamori i et politisk perspektiv, som seksuell frigjøring? Jeg synes det er vanskelig å kalle noe for kjærlighet hvis det er for begrensende for partneren din. I polyamorøse forhold er man ikke ment å være alt for hverandre. Folk antar at hvis kjærlighet deles mellom flere blir det lite på hver. De tror at alt handler om sex, at man er swinger med noen på si. Jeg hadde et avstandsforhold med en mann i Norge mens jeg bodde i utlandet. Vi hadde en utrolig åpen og respektfull dialog med hva som foregikk med andre både følelsesmessig og seksuelt, og selv om det tok slutt, har det på en måte vært en modell på hvordan kommunikasjon innad i forhold bør fungere: Veldig åpent og veldig fritt, ikke noe press for å at man må fortelle ting, men åpenhet for å fortelle ting, og støtte i ting med andre.

Det var veldig positivt. Blir potensielle forhold avbrutt tidlig fordi folk ikke takler å være poly? Det skjer også at jeg møter noen som ikke er interessert i et kjærlighetsforhold fordi jeg er bifil. Men jeg har heller ingen interesse av å være i et monogamt forhold. Så det går begge veier — jeg utelukker folk og de utelukker meg.

Det har blitt gjort lite forskning på polyamori, men en Newsweek-artikkel fra anslo at det i USA er en halv million åpne forhold.

Ingen tall eksisterer for Norge. The Next Sexual Revolution? Husk brukernavn Dette er en offentlig maskin. Debatter nye Hvor pen er forrige fra ? På jakt etter vors før pride natta 2 svar. Allerede da hen var tolv fantaserte Frankie om å være i trekantforhold, ofte med fiksjonelle par, som Sirius Svaart og Remus Lupin i "Harry Potter"-bøkene.

På forsiden Frydpris til biskop Kari Veiteberg Klar for parade? Sier til meg selv at han bor for langt unna, at viss han selv hadde noen interesse i meg ville han ha snakke med meg selv, at det ikke er noe og hente. Men han har jo alt, ALT! Dette gikk utrolig mye utover psyken min, jeg sluttet og spise. Jeg ble tynnere og tynnere. Etter jeg hadde fortalt det til mamma, snakket hun med vedkommende og han sluttet. Men det er ikke jeg.

Jeg har slitt mye med bulimi, selvskading og selvmordstanker veldig mye i det siste. Jeg har det rett og slett forferdelig.

Jeg har gjort utrolig mye dumt i livet mitt. Jeg hadde sex med en som brukte meg. Da han fikk det han ville kalte han meg hore og godt brukt. Han var ikke det heller. Det hadde skjedd med to andre. Hun sa til meg at dette var en voldtekt. Hun fortalte det til mamma. Hun sa om og om igjen at dette var min feil, og bare min. Til slutt orket jeg ikke mer, og jeg startet med selvskading. Det er ingen som vet om hele denne historien.

Ingen vet at disse guttene slo til meg gjentatte ganger da jeg sa nei til dem. Jeg vet ikke hvorfor han hater meg engang. Det var bare for ungdommer. Jeg gikk rundt der og hang og hoppet rundt.

Plutselig dro han av seg buksene. Han husker ingenting han heller, da jeg fortalte han at vi hadde klina. Jeg var bestevenn med en jente som het Marie. Alt jeg gir til Marie, da gir liksom Helene alt som er bedre enn det jeg ga. Jeg sier til mamma at det er filmkveld og hyggekveld der osv, men det blir alltid alkohol. Og blir helt paranoid. Og en tidligere kompis av henne er enig Den siste bestevenninna mi har bulimi, men har nesten blitt frisk etter hun ble ekstra god venn med oss Hun har blitt som en erstatter av meg.

Sannheten er at jeg faktisk er god venn med dem. Hele livet mitt er egentlig en stor hemmelighet. Men det er sant.

Det er ingen i hele verden som helt vet hvem jeg, som kjenner problemene mine, som kjenner alle sykdommene mine og som kjenner meg helt ekte. Jeg vil ikke at alle skal tenke ting om meg, derfor skjuler jeg det. Dette er ganske store hemmeligheter, synes jeg. Til og med legen og psykologen min vet ikke alt om meg.

De vet ikke at jeg sliter mer enn hva de tror Jeg synes du skal lage et innlegg med de «beste» hemmelighetene. Det har betydd mye! Det at du laget dette innlegget har nok hjulpet mange, jeg sier det igjen: Ha en fortsatt fin dag. Vi henger i samme vennejeng. Over til en annen sak: Alle Sier at jeg er en glad og blid person, men de kjenner meg ikke.. Mange ville trodd at dette var det som var verst, men dette finner jeg meg faktisk i. Jeg er helt fra meg, for jeg orker ikke alle de ryktene som svirrer rundt.

Eg er forsatt forelsket i x-en min. Vi begge liker kvarandre forsatt like godt. Siden visst eg forsatt snakker med han og pultselig en dag sier han er liker deg ikkje mer. Det vanskelig og gi slipp: Har drevet med spiritisme en gang i 9ene klasse, fikk kontakt med noe.. Det var helt sykt! Der va hun 10 meter bak oss.. Vi sykler videre, og hun var gammel og gikk! Vi bare smilte og tenkte at hu kanskje var mentalt skadet eller noe. Knakk et par ribbein.. Sprengte nesten den ene lunga mi. Helt ble helt knust inni meg!

Det var akkurat som om Gud satt der med meg! Farger du ikke tenker at eksisterer liksom! Jeg har slitet med depresjoner helt siden i fjor. Jeg har kanskje god kontakt med stykker der. Og i noe mellom oktober og desember spiste jeg absolutt ikke noe, jeg ble kvalm bare av lukten av mat, og var mye borte fra skolen.

Men ingen vet hvor godt jeg liker han. Jeg faller for det meste bare for badboys. Later jeg bare som at jeg ikke vet hvem han er.

For jeg synes han er kjekk. Han sier at jeg har en helt syk kropp, perfekte pupper osv. Jeg var sammen med en fyr, i fjor.. Som om ingenting har skjedd.. Jeg vet jeg er mentalt ustabil, og er redd for meg selv, men klarer ikke si det til noen. Et navn for noen, et annet navn for mange. Jeg har jugd til folk og sagt at det er mellomnavnet mitt og at jeg har mange andre navn, noe som ikke er helt sant.. Jeg sitter alene hver dag. Og det likte jeg. Det var jo litt vanskelig for han likte Lise og jeg likte enda han..

Per og jeg begynte og chatte igjen: Jeg har aldri kysset ordentlig med en gutt i hele mitt liv. Alle tror jeg har ett perfekt liv. Med ordentilge foreldre, alkoholfri kropp, bra'e karakterer, gode sportsferdigheter, nogenlunde rik familie osv Jeg har kuttet armene mine, noe som selvsagt ble twittret om av jentene i klassen. Jeg er redd for hva alle syns om meg. Jeg syns ingen bryr seg om meg og bare skyver meg vekk. Men vennene mine tror all ting er bra, men egentlig har fra en skala fra For et vansklig liv!!

Slik at alle mener at hun er den tynne jenta, hun er den pene jenta osv. Og ja jeg har store pupper men det betyr ikke at folk kan spre rykter om dem? De er falske, putter papir i BH'en og slikt.

Blir det bedre da? Det er bare en hemmelighet som jeg har bygget hat av, ingen vet om det og det var heller ikke meningen at noen skulle vite det, men jeg velger og fortelle dether: Har hatt selvmordstanker ganske ofte.

Ble mobbet fra klasse. Vet ikke hvem som er vennene mine lenger. Dette var bare noen av dem. Alle tror jeg er over han. Jeg innbiller meg at det fortsatt er meg han vil ha, at han bare er ilag med noen andre da han ikke fikk meg. Jeg er redd for min egen far noe som ikke er et godt tegn. Jeg satt bare hjemme foran pcen og tven og var nesten aldri ute.

Jeg fortalte det til besteveninna mi og ei god veninne at jeg var forelsket i han. Vi var fortsatt litt sammen, men ikke mye. Jeg og besteveninna mi er helt enige og tenker helt likt. Min andre "hemmelighet" er at broren min er homofil.

La oss si at de har gjort en kjempejobb der. Ingenting er det samme lenge. Besteveninna mi vet at jeg har en hemmelighet jeg ikke kan fortelle til noen. Jeg vet ikke om du leser det her, jeg vet ikke om du i det hele tatt bryr deg, men men.

Jeg er 18, og jeg er mamma. Jeg er mamma til en liten gutt, og han er sikkert verdens nydeligste lille gutt. Lillegullet kom aldri hjem.. Jeg mista jomfrudommen min i fylla. Sannheten er at jeg kun har ligget med en.. Med en gang jeg snakket med han kjente jeg sommerfugler i magen. Men samtidig betyr han jo kjempe mye for meg og vil ha han i livet mitt. Vi har det ganske bra i lag og han kommer godt overens med alle jeg presenterer han til.

Jeg sliter en del med kroppen min, jeg virkelig hater den. Jeg har virkelig et perfekt liv, egentlig. Alle sier til meg at jeg har et perfekt liv, eller at jeg alltid er glad og possitiv. Men det er bare utsiden av meg. Det er noe inne i meg. Dere har en grunn. Selvtilitten min er langt nede. Gode venner av meg kaller meg syklig tynn, de sier jeg er ekkel tynn. De sier det ser ut som jeg brekker.

Men jeg vet at andre har det verre. Alle tror jeg har et perfekt liv. Derfor holder jeg det for meg selv. Jeg aner ikke hva som er galt, men kjenner at jeg ikke klarer dette lenger. Jeg er feit, jeg er stygg, jeg er dum, jeg er bare ikke bra nok.

Faren min mobber meg. Alle er fremmede for meg. Jeg kjenner ingen, ingen kjenner meg. Ingen bryr seg om meg. Hvorfor skulle de det. Jeg er bare et barn. Du tenker sikkert jeg overdriver. Men jeg hater meg selv. Da jeg var 3, ville fetteren min leke "lege" og jeg vet ikke hva som skjedde.

Jeg sa det til veninna mi.. Hvor mye jeg hatet det og angret. For noen dager siden sa hun at hun hadde hatt sex.

Enda ikke bar nok for foreldrene mine. Veide ca 85 kilo.. Jeg har kutta meg selv. Jeg har hatt selvmordstanker. Men jeg hater fortsatt livet mitt.

Jeg vil bare be alle rundt meg dra til helvete fordi de tror de kjenner meg. Men for meg er de fremmede. Mamma hun er fremmed. Jeg kan snakke med henne. HVa er meninga med livet. Jeg vil ikke vokse opp. Jeg vil ikke bli gammel. Jeg har ikke akkuratt en hemmelighet. Vil helst sjule for meg hvor vansklig hun faktisk har det.

Er ikke en hemmlighet men noe jeg sliter med. Vertfall i gymmen, jeg hater gym. Bare vent til , da blir det bedre! Bare vent til sommerferien, da blir alt bra. Men det skjer aldri. Det blir aldri bedre. Hadde sex med " kompisen" til venninna mi.

Jeg er 13, blir snart Vi kysset, og det var den perfekte sommer-romansen. Han synes jeg er verdens peneste jente, og skryter om meg til vennene sine OG familien!

Jeg "skal til ei venninne i Sverige" Etter en stund begynnte jeg og savne han kjempe mye. Han var der for meg hele tiden. Det er umulig og glemme han etter alt vi har hatt. Okei, har en confession. Dette er det kun 1 person som vet om det, og det er bestevenninna mi. Jeg vil vel si at jeg er blant de pene og kunne gjerne hatt sex hvis det var det jeg ville, men jeg hadde rett og slett ikke hatt lyst.

Lyve til hver eneste som spurte meg om det. Men vi begge vet egentlig hva som skjedde den natten. Den dag i dag, er vi fiender- Overser, baksnakker motparten og lager hat. Jeg er ikke feit, bare litt lubben vil jeg si, men til og med min egen mor har kalt meg feit.. Men det vanskelige er at jeg ikke klarer det. Sist gang var fantastisk.

Jeg angrer at jeg slo opp med exen min. Jeg slopp med han fordi han hadde spiseforstyrrelser og han kuttet seg. Jeg elsket han, og jeg elsker han fortsatt.. Jeg har et ganske stort problem. Jeg er forelska i typen til besteveninna mi. Jeg har bare ikke noe lyst til det. Hjelp sier jeg bare. Jeg har vrundret selvmord. Jeg har bare ikke lyst til og leve lengre.

Jeg elsker lillebror over alt i verden. Jeg er meg selv, jeg vil bare ikke at folk skal vite at jeg er kjedelig. I august flyttet mamma ut, ble gravid med noen somtydeligvis IKKE var stefaren min. OG- han glemte bursdagen min,haha, yey. Faren min er alkoholiker. Jeg og mamma kommer ikke overens i det hele tatt, vi krangler hele tiden, og hun bryr seg ikke noe om meg. Dette var veldig vannskelig for meg. Jeg har det forferdelig.

PAppa er full hele tiden, mamma tror meg ikke, og de vennene jeg trodde jeg kunne snakke med, har jeg mistet. Jeg er deprimert hele tiden og later som ingenting. Og til slutt ville han ikke mer etter 4mnd.. Jeg er den i venneflokken som alltid stiller opp for mine venner. Ikke har jeg utseendet, og ikke har jeg stilen.

Jeg hater hvordan det er jeg ser ut. Jeg kan ikke matematikk, jeg hater det! Det forundrer meg egentlig at jeg ikke har tatt motet til meg og tatt det enda. Det er noen som hadde fortjent dette livet mye mer enn meg! Jeg er glad i han. Jeg tror han hadde hatt det bedre med meg. For jeg er en bra person. Han bare vet det ikke. Fordi han er sammen med henne. Etter hver var det bare jeg og han, og vi gikk litt bort fra der festen var..

Jeg ble utrolig lei meg fordi jeg ikke ville ha dette. Mamma og pappa er de eneste som vet det. Jeg er sammen med en jeg egentlig ikke er forelsket i. Jeg hadde gledet meg leeenge. Jeg ble helt varm inni meg.

Neste dag ble fantastisk iallefall halvveis. Det var der det virkelig skjedde. Etter det satt vi ilag under middagen. Det var en fra samme skole som meg der som var enn betatt av han. Jeg syntes gutten var hyggelig og pen. Men hun trodde at jeg var hodestups forelsket og hatet meg. Og bare latet som ingenting. Han sa at det var ikke jeg som var en bitch men hun. Da smeltet hjertet mitt! Da ble jeg hodestups forelska.

Jeg hater meg for den jeg er og vil beklage for han at jeg er menneskelig og sikkert langt ifra perfekt, selv om jeg vet han synes jeg er det. Han knuste meg fullstendig, og jeg vil aldri kunne ha samme tillit til en gutt noen gang igjen. Dette vet bare min aller beste og eneste gode venninne Jeg kunne ikke se for meg megselv med noen andre enn han. Jeg trener og trener, spiser bra mat, men jeg blir ikke tynn..

Han blir ofte sint og har komt med trapstrusler mot stefaren min og familien hans. Jeg har vokst opp med en snill mor, og en far som banner, skriker og kjefter. Alle tror jeg er den positive og lykkelige jenta, men det er jeg langt ifra. Folk misunner meg for min selvtillit, og hvordan jeg ikke bryr meg om hva folk sier, men helt innerst bryr jeg meg virkelig. Ikke kan jeg si det til noen heller.

Ikke en gang min bestevenn.. Jeg har mange falske venninner. Jeg har opplevd mange eppisoder hvor jeg har blitt ditcha, selv om jeg allerede hadde avtale med henne, men hun velger de kule fremfor meg. Mamma og pappa sier at jeg er for god for henne. Hun sier aldri sin egen mening, men dilter etter andre. Jeg og stebroren min er nesten som et par. Jag har runka han og han har fingra meg.. Ingen vet dette, kan ikke en gang si det til bestevenninna mi fordi hun er forelsket i han.

Det ingen vet, er at jeg sliter som faen. Jeg tilbringer alle dagene mine foran skjermen, og da er det Habbo og goSupermodel det er snakk om. Hva skal det bli av meg? Tusen takk for at du laget dette innlegget, Sophie. Jeg likte det, men hun gidde seg ikke. Hun visste hele navnet mitt og eg var livredd. Men hun svarte aldri. Det var helt grusomt. Utsende er alt i dag og jeg klarer ikke alltid presse. Han er ikke akkurat perfekt men for meg er han det.

Hvorfor fikk jeg spiseforstyrrelser? Familien min la plutselig ikke merke til meg lenger. Jeg har snakket med ham Jeg spiser masse, og spyr opp maten igjen.

Men er flere veker siden jeg gjor det. Finner mamma det ut tar hun meg med til legen. Moren min har alltid slitt med psykiske problemer, noe som jeg faktisk har arvet av henne. Et eksempel er f. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker det her. Litt rart at jeg sier det her til en fremmed blogger. Jeg var utrolig glad i han, og han elsket meg virkelig.

BTW, ikke legg denne ut i ett innlegg. Det er nok med at jeg poster det her. Han sa ofte hvor nydelig jeg var. Jeg sa at jeg ikke var klar for et forhold enda. Men jeg var egentlig det! Han brydde seg ikke. Han likte meg fortsatt. Vi meldte utrolig mye. Han likte ei i paralell klassen. Jeg smilte og latet som om jeg ikke brydde meg.

Men det er fortsatt vondt! Han sier at han elsker henne Jeg sa at jeg skulle til faren hennes.. Men han hadde voldtatt meg. Vi er forresten forlovet. Og jeg er Men ingen vet det bortsett fra meg, han, og bestevenninna mi. Ingen vet hvor jeg var. Bortsett fra meg og typen min. Hun sa det gikk greit. Jeg satt bare og smilte. Det var alt jeg tenkte. Senere utover kvelden fikk typen en telefon igjen. Det var stefaren min.

Han ville komme inn og se. Jeg ville ikke hjem igjen. Han kom opp etter en stund, og det endte med at jeg "sovnet". Klokka var vel 3 om natten Vi gikk ned, og begge var like redd for at mamma og stefaren min skulle komme tilbale.

Da holdt jeg kjeft. Dagen kom, og vi gikk til bussen. Noe som har satt dype spor i meg. Som oftest svarte de ikke i det hele tatt. Jeg var luft for dem. Det gjorde utrolig vondt for meg. Ville de da se meg?

Vise meg litt respekt? Alt jeg ville var at folk skulle SE meg. Den dag idag innser jeg hvor ille det hele var. Hvor ille jeg hadde det. Det var jo akkurat det den IKKE var. Jeg er stolt av meg selv, og jeg vil absolutt si at jeg er sterk. Som de sier; What doesn't kill you only makes you stronger!

Moren og faren min bruker narkotika, jeg har en veldig lang "liste". Og er egentli care til ALT i og med at jeg ikke bryr meg om noe eller noen! Jeg er kjempe forelsket i Harry Styles. Jeg sier jeg er singel og ikke har noen spesielle i kikkerten, men det har jeg. Jeg gikk ned 15 kilo uten at noen "merket" det.

Men ingen av venninnene mine vet at han hjalp meg, de tror jeg kom meg ut av det helt selv, uten hjelp fra noen. De sier det var hans skyld at spiseforstyrrelsen min utviklet seg. Jeg er mer hos eksen enn hjemme. Er jeg alene hjemme kommer tankene og jeg faller lettere tilbake. Jeg er hos han hver dag. Etter hver fest reieser jeg til han, jeg sover mer hos han enn jeg sover hjemme.

Vi trenger hverandre, og ingen kan stoppe det! Jeg er forelsket i bestevennen min.. Det er utrolig slitsomt. Jeg er eller var selvskader.. Jeg og eksen min har nettopp gjort det slutt fordi at han behandla meg som dritt. Men det bryr meg ikke om guttene vil ha meg. Hun ene jeg hadde har jeg mista. Hun var sammen med en som ikke likte meg, og siden da har bare skipet sunket til bunn.

Og andre gangen mistet jeg det. Mamma vet ikke at jeg vet det. Samme dag som jeg fikk beskjed om bortgangen hans, fikk jeg gave i posten. Men verre ble det da jeg bladde igjennom et gammelt album jeg fikk fra han da jeg var Og tankene vil ikke gi slipp. Men hvem kan jeg si det til? Alt dette pga utseende. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men vi vokser mer og mer fra hverandre. Hvor skal jeg liksom finne meg en ny bestevenn?

Noen ganger hater jeg livet mitt. Det plager meg bare at jeg ikke aner om jeg er forelska eller ikke. Det eneste problemet er at Men han sa aldri noe domt han gjorde bare noe dumt han var utro, men han fortalte det selv og sa at det var meg han ville ha og dum som jeg var godtok jeg det.. Barnefaren er min bestekompisen min. Ingen vet om det.. Jeg er med en jentegjeng og vi er bestevenner alle sammen. Den dag idag, sliter jeg voldsomt.. Jeg snakker ikke med venner om det, det har jeg gidd opp..

Jeg liker en gutt som er sammen med en annen! Jeg ble kalt for tykk og stygg hele tiden av gutter som jeg egentlig ikke kjente.. Det var da alt begynte.. Mamma og pappa begynte og se at jeg ble tynnere, men de trudde det var puberteten som gjorde det. Jeg vet dette er litt ut av temaet. Jeg digger bloggen din, den er min favoritt: Han bor unna, men han betydde virkelig ALT for meg.

Jeg er veldig ofte lei meg.. Jeg begynner snart i 8. Taper, sladrekjerring, stygg, dum osv.. Jeg elsker foresten bloggen din. Dennis er 3-menningen din.. Folk sier jeg er for tynn, og jeg syntes selv jeg ikke er det..? Jeg ser ingen annen utveg.. Falske rykter flyr rundt meg hele tiden og jeg orker bare ikke mer! En ting til; jeg har hatt mareritt osv.. Det hadde tatt timesvis om jeg skulle ramset opp all den dritten jeg har opplevd.. Heldigvis har det begynt og bli litt bedre, men jeg har perioder der alt er supert og noen ganger er det helt dass.

Jeg har blitt mobbet og utestengt hele barndommen min, og har hatt depressiv lidelse siden jeg var Mange tror jeg har et perfekt liv. Gutter lyver om at de har hatt seg med meg. Hva villet du hatt gjort vist du hadde vore i samme situasjon?

Han er sykt kjekk og virker som den perfekte! Jeg kutter meg selv, alt for mye. Hadde ikke brydd meg om jeg hadde kuttet for dypt.

Har det aldri bra, men jeg er kjent som den som smiler av alle. Rart hvordan ingen virkelig kjenner deg. Jeg sliter virkelig med deprisjon. Jeg har ikke fortalt dette til noen, for jeg har ingen og fortelle det til. Venninnene jeg har her passer jeg bare virkelig ikke sammen med.

De er falske og jeg orker bare ikke jentene som er her. Kjempebra at du har et slikt innlegg! At jeg er ensom, alene og utestengt. Hei, for de fleste hadde vell ikke dette vert ett problem, Men for meg er det det. Egentlig var vo tre, meg, en i 10'ende kaller henne siv og hun i 8'tende kaller henne lise. Lise var egentlig en fin og ung jente. Derfor spurte jeg lise, vi planla att jeg skulle ligge over, Men nei Han fortjener det ikke og det knuser meg innvendig. Livet er ganske hard.. Jeg har Insomnia, shizoid, borderline personality disorder og major depression.

Ingen av vennene mine vet dette. Jeg har ei bestevenninde som jeg fortelle alt til Jeg har mine grunner Han bor i hellas fordi mamma gikk fra han.. Og kunne ikke klart noe av det jeg har klart uten de! Jeg kjenner meg liksom nesten igjen av mye.. Jeg ser virkelig opp til deg. Selv er jeg 17 og jomfru og skammer meg ikke det smule. Etter det var han drit sur og snakka masse stygt om meg.

Vent til den rette kommer. Og til Sophie jeg beundrer deg for meningene dine og ditt gode hjerte. Vi var der i ca. Jeg forelsker meg i hver gutt som gir meg oppmerksomhet nesten med en gang. Jeg drakk meg full forrige helg. Jeg er fortsatt ektremt forelsket i eksen min. Noen sier at han fortsatt liker meg, men aner ikke hva jeg skal tro. Jeg orker ikke det.. Jeg er forlovet og samboer og vi har et barn sammen som betyr alt for meg.

Hun er ikke den samme gamle N som jeg kjente.. Dessverre fungerte det ikke mellom oss, og det knuste meg. Jeg fikk en spiseforstyrrelse. Dette er en hemmelighet for mamma og pappa, men de fleste vennene mine vet det. Og jeg vil heller ikke snakke med noen andre enn dem, selv om de mener det vil hjelpe. Jeg er deprimert og har spiseforstyrrelser, men jeg har ikke sagt noe til vennene mine.

Jeg mistet 7 kg. Jeg mistet hofter og pupper. Til dere jenter som tror dere ikke er vert noe eller ser bra ut eller at dere ikke kommer til og miste jomfrudommen, Ikke ver redd det trodde jeg og at jeg ikke var god nok eller kom til og finne meg noen.

Jeg kommer meg ikke over eksen min. Jeg tror at jeg er forelsket i en gutt i klassen. Men han er egentlig lit "weirdo" og vennene mine sier at han er kjempe rar. Jeg opplevde bare fysisk og psykisk. Men under saksbehandling kom det frem at det var misstanke om seksueltmissbruk. Hvorfor sa jeg ikke noe som var eldst? Har lenge hatt en bestevenn jeg har kjent over nettet. Jeg er jomfru, og prater omtrent aldri med noen gutter.

De tror sikkert jeg er lesbisk. Jeg vil bli sammen med han igjen, men samtidig vil jeg ikke.. Og han gjennomskuer det ikke. Jeg sliter egentlig med disse bildene i hodet hver eneste dag. Men det er det. Der var det ute, det er vondt! Klarer ikke vente til vgs!!!!!!! Pappa fikk kreft i halsen og ingen snakket om det.

For hva er egentlig meningen med livet? Hvor er rettferdigheten i det.. Som bare aldri ville stoppe. Fjortistendenser, med andre ord. Superkjekk, moden, veltrent og verdens snilleste. Som en puslespillbrikk som ikke matcher med resten Hva faen feiler det meg?

Jeg kan ikke si det til noen, fordi det er ikke sikkert. Men jeg kan ikke fortelle noen hvorfor jeg skal vekk. Ellers vet ingen andre det. I tillegg har jeg mistet matlysten, jeg kaster skolelunsjen fordi jeg ikke orker den. Jeg, broren min og noen kamerater var ute. Jeg har masse strekkmerker, men mamma og pappa vet det ikke. Skrev en kommentar lenger oppe hvor ting blei feil..

Jeg lyver til alle hele tiden, om de minste ting, jeg klarer ikke stoppe. Jeg er bruker gutter. Moren min er alkoholiker, det er jeg og. Pappa er ett eneste stort kaos, som jeg ikke takler. Jeg skylder masse penger. Kom heller og snakk til meg. Her er min hemmelighet.. Jeg kan ikke peskrive hvor mye hat jeg har ovenfor meg selv, og dette har jeg ikke fortalt til noen annet en til en psykolog.

Men jeg skal love meg selv, aldri igjen.. Dette er min hemmelighet. There comes a time when you have to stop beating yourself for the mistakes youve done. Topper bare hele greia. Det er bare jeg og min aller bestevenninne, hun sier jeg burde fortelle det til politiet eller noen andre, men det kan jeg ikke.

Jeg er aldri bra nok for dem. Kan like godt dele alt her.. Jeg savner faren min kjempe masse, sorgen kan ikke beskrives. Venninene snakker alltid ganske stygt til meg, og tror ikke jeg bryr meg. Om nettene sover jeg alltid i stua slik at jeg kan sovne med folk rundt meg. Alle i byen visste det utenom meg. Denne gutten er forresten 21 og jeg er 16, mener du det er for gammelt?

Jeg syns dette er ekstremt pinlig, og har derfor aldri fortalt noen. I 6 klasse onanerte jeg med en slags penn som hadde cm diameter og dildoformet. Tror det er derfor det ble slutt. Fikk ikke bli kjent med han.. Hvor skal jeg begynne? Men hjemme er jeg ofte sur og irritabel.

Gikk til psykolog helt fra oktober til januar Jeg ble med pappa sammen med brodern. Tiden gikk og jeg fikk nye venner. Jeg har uten tvil verdens bestevenner! Det er ikke noe som tas opp hjemme, og da mener jeg aldri. Jeg er redd for at de plutselig ikke skal like meg lenger eller at de baksnakker meg bak ryggen min.

Hun er jo 18, og jeg Han vet det ikke, men jeg elsker han over alt. Jeg er sinnsykt lei det. Baksnakkina er en av mange grunner til at jeg har vurdert selvmord. Den andre tingen jeg ville fortelle om hendte med to andre veninner, men ingen av oss har fortalt det til noen. Dette er ikke noe jeg tenker op hver dag, men det kommer opp i tankene mine av og til. Vi har ikke fortalt dette til noen og det kommer vi ikke til heller. Han er alt jeg noensinne vil ha.

Og han elsker en annen.. Jeg snuser, og dere tenker at det er et luksusproblem. Men jeg har forandret meg til det bedre. Jeg har funnet meg selv og jeg vet hva jeg vil og alt det der. Ble det faktisk nettopp. Navn har jeg og tenkt ut. Jeg kan det meste eller rettere sagt det som er viktigst.

Jeg leser daglig mamma blogger, men spessielt en. Jeg vet at det hadde blitt hardt. Om jeg blir gravid kommer jeg IKKE til og ta abort. Pappa er alkoholiker, mamma er alkoholiker, jeg har blitt voldtatt, jeg har anoreksi, jeg er manisk depressiv. Men kommer ikke inn i det igjen.

Helt siden begynnelsen av 9. Han er kjempe snill og hva skal jeg si? Veldig opptatt av trening, kosthold osv. Men tror ikke han har noen tanke om hvorfor det er som det er. Det hele har blitt en ond sirkel. Men vi kan aldri bli sammen, fordi alle sier at vi ikke passer sammen og alt vil bare bli kaos.

nov én av utøverne Gaysir har snakket med, ønsker å stå fram med navn og Når man er ung og leser bøker eller ser film kan man forelske seg i Er homoseksuelle forhold utelukket? Så har jeg hatt en del som offisielt sett ikke har vært forhold, enten friends with benefits eller på et slags mellomstadium. okt benefits Friends with benefits putlocker Friends with benefits"s Fuck movies Erotic Giant Tits Svensk Sex Film Vestersjø Free Erotic Movie Tube Porno Homo Fossmork Klikk på stevnets navn for å lese innbydelsen. Nationen: Operaprisene bør opp på populære forestillinger Steinar Juel intervjuet. mar independent escort poland friends with benefits movie · norske webcam jenter chatroulette norge · populære jentenavn knulle oslo Arianny celeste porn oslo gay sauna · Altona bergen erotikk oslo · Kristen datingside gratis.